En vann-vann-situasjon

Barentshavet 2010: I buken av en moderne fabrikktråler smiler to menn fornøyd – på vegne av klimaet og fiskerinæringa.

Kalenderen sier november. Men vintermørket har alt lagt seg over Hopendjupet. Der stamper tråleren «Atlantic Star» seg gjennom bølgene, nær Bjørnøya.

Under dekk står to SINTEF-forskere. Foran dem ligger håndfaste bevis på at det vil være mulig å kombinere fortsatt utsiling av småtorsken under tråling her oppe, med etterlengtede kutt i trålerflåtens drivstofforbruk og utslipp av klimagasser.

Peruanske Eduardo Grimaldo (bildet) og spanske Manu Sistiaga er langt fra sine hjemland. Tråleren ligger midt i oppvekstområdet til Lofot-skreien. I båtens indre teller og måler de to forskerne torsken som kommer fra mottaksbingene.

Flytetrål

Det spesielle er at fangstene gjøres med flytetrål, en trål som taues et stykke over bunnen. Det har vært forbudt i de norske nordområdene de siste 30 årene, av hensyn til småtorsken – foreldrene til framtidige torskekull. Forskningstoktet krever dermed dispensasjon.

I utgangspunktet avgjør maskestørrelsen hvor stor fisk som holdes igjen i en trålpose. Men oppover i vannet er fisketettheten til tider mye større enn nær bunnen, og da blir posen raskt fylt helt opp. I slike tilfeller kan det være vanskelig for småfisk å slippe unna. Da forbudet kom, fantes ikke ekstra utsilingsmekanismer.

Men utviklingen har vært rivende, både forvaltningsmessig og på teknologiområdet – arenaen til de to forskerne ombord i «Atlantic Star». På Hopen-djupet bruker de sorteringsutstyr som består sin eksamen med glans.

– Utviklingen, inklusive våre funn, tilsier at det snart bør gå an å åpne for flytetrål i nord igjen, sier Eduardo Grimaldo, tilbake på land.

Effektiv sortering

I 30 år har vi nå hatt et påbud om bunntråling for alle som vil tråle etter torsk i nord. Friksjon mot havbunnen gjør dette energikrevende. For å øke energieffektiviteten og minske uheldig påvirkning på bunnflora og fauna, ønsker trålnæring og politikere seg en flytetrål som tillater fangster uten bunnpåvirkning.

Under forskningstoktet påviser Eduardo og Manu at flytetrål, utstyrt med lett håndterbare systemer for størrelsessortering, siler ut småfisken effektivt. To systemer prøves ut. De gir fangster der fisk under minste-
målet i snitt utgjør under to prosent. Og det i områder som i utgangspunktet har opp til 32 prosent med slik fisk.

Samtidig synker slepemotstanden, fordi trålen ikke berører bunnen. Erfaring fra toktet tilsier drivstoffbesparelser på minst 20–30 prosent per kilo fangst i forhold til bunntråling. Det gir store kutt i klimagassutslippet fra motorene. Tre ting på én gang! Hva er «hemmeligheten»?

Myke paneler

Ved bunntråling passerer fisken langs en metallrist ved inngangen til trålposen, med åpninger store nok til å slippe fri fisk under minstemålet. Eduardo og Manu har satset på «myke paneler» i notveggen i stedet, med fleksible masker i ønsket størrelse, såkalte «Exit Windows-paneler».

De to begrunner valget ved å påpeke at sorteringsrister har vist seg å miste seleksjonsevne ved de høye fisketetthetene det fiskes etter med flytetrål. Samtidig mener de det er lite HMS-vennlig å dra tunge rister opp på dekk.

– Skal småfisk overleve sortering, må den ut av trålen så fort som mulig. Helst når trålen taues, i vannlaget der fisken står. Ikke i overflata, grunnet trykkforholdene og faren for stress, klemskader og skjelltap. Vi skal sjekke nøye hvor sorteringen skjer og har godt håp om at det er ved tauingen. For med flytetrål går alt så raskt at fisken er sprek og har full svømmekapasitet. Ved bunntråling med rist vet man at sorteringen skjer på bunnen, og at nær all småtorsk overlever flukten. Det er også påvist at «Exit Windows» sorterer like godt som rister på bunnen, sier Eduardo.

Kan sorteringssuksessen til «Exit Windows» føre til at forbudet mot flytetrål i nord revurderes? Seniorrådgiver Robert Misund i Fiskeridirektoratet svarer:

– Disse forskerne er flinke folk som vi støtter opp under og har samarbeidet med lenge. Men før spørsmålet ditt kan besvares, må vi få påvist i hvilken fase av trålingen sorteringen skjer, for å få vite mer om overlevelsesevnen til fisk som sorteres med maskepaneler. Bruk av flytetrål i nord forutsetter også løsninger som sikrer at fangstene ikke blir så store at de blir uhåndterbare.